Kjennetegn på oljeholdig avløpsvann:
En stor mengde oljeholdig avløpsvann produseres i petrokjemisk industri, metallindustri, maskinindustri, næringsmiddelindustri og annen industri. Ifølge statistikk kommer minst 5 til 10 millioner tonn oljeforurensende stoffer inn i vannforekomsten gjennom ulike kanaler hvert år i verden, noe som har alvorlig påvirket og skadet miljøet og satt menneskers helse i fare. Oljeholdig avløpsvann er et storskala og seriøst industrielt avløpsvann med høye COD- og BOD-verdier, viss lukt og kromatisitet, brannfarlig, lett å oksidere og dekomponere, og vanskelig å løse opp i vann.
Behandlingsmetode:
Metoden for behandling av oljeholdig avløpsvann må velges i henhold til den spesifikke sammensetningen av avløpsvannet. Generelt er det fysiske og kjemiske metoder, kjemiske metoder og biologiske metoder. Disse metodene har imidlertid begrensninger. Flere metoder kan kombineres og brukes i etapper for å oppnå gode oljefjerningseffekter.
1. Flotasjonsmetode: Flotasjonsmetoden er å introdusere luft i avløpsvannet, og bruke sterkt spredte mikrobobler for å øke oppdriften, og dermed øke flytehastigheten. Derfor er olje-vann-separasjonseffektiviteten svært høy. Den kan brukes til separering av faste stoffer og faste stoffer, faste stoffer og væsker, og væsker og væsker. Samtidig kan tilsetning av koagulanter til avløpsvannet også oppnå oljefjerningseffekter.
2. Adsorpsjonsmetode: Adsorpsjonsmetoden bruker porøse faste adsorbenter for å utføre overflateadsorpsjon på oppløst olje og annet løselig organisk materiale i oljeholdig avløpsvann. Aktivt karbon er den mest brukte adsorbenten. Den har sterk adsorpsjonskapasitet, men høye kostnader og vanskeligheter med å regenerere. I tillegg er adsorpsjonen begrenset, noe som begrenser bruken. Derfor har det blitt et presserende problem å finne en passende adsorbent.
3. Membranseparasjonsmetoden: Membranseparasjonsmetoden bruker porøse membranseparasjonsmedier for å fange opp olje og overflateaktive stoffer i oljeholdig avløpsvann og tillate vannmolekyler å passere gjennom, og dermed oppnå formålet med olje-vann-separasjon. Denne metoden har fordelene med ingen faseendring og lavt energiforbruk under separasjonsprosessen.
