Store europeiske energiselskaper doblet ned på olje og gass i 2024 for å gjøre kortsiktige fortjenester, bremse eller til og med reversere klimaforpliktelser, og skiftet vil sannsynligvis fortsette i 2025.
Store oljeselskaper har kuttet jobbene da regjeringer rundt om i verden bremset utrullingen av ren energipolitikk og utsatte mål etter at energikostnadene steg i 2022 etter konflikten mellom Russland og Ukraina.
Europas store energiselskaper, som har investert tungt i overgangen til ren energi, har sett aksjene sine ligge bak de amerikanske rivalene ExxonMobil og Chevron, som har fokusert på olje og gass.
På dette bakteppet sa BP og Shell i år at de vil redusere planene betydelig for å bruke milliarder av dollar på å utvikle vind- og solprosjekter og flytte midler til olje- og gassprosjekter med høyere marginer.
BP, som har som mål å øke fornybar kraftproduksjon 20-dobles til 50 gigawatt dette tiåret, kunngjorde i desember at de ville konsolidere nesten alle havvindprosjektene sine i et joint venture med den japanske generatoren JERA.
Shell, som en gang sverget å bli verdens største kraftselskap, har i stor grad sluttet å investere i nye havvindprosjekter, forlatt kraftmarkedene i Europa og Kina og svekket sine karbonreduksjonsmål.
Norske statseide Equinor har også bremset utgifter til fornybar energi.
"Geopolitisk uro som Russland-Ukraina-konflikten har svekket insentivet for selskaper til å prioritere lavkarbonovergang midt i høye oljepriser og endrede investorforventninger," sa Rohan Bowater, analytiker ved Accela Research. Han sa at BP, Shell og Equinor vil redusere lavkarbonutgifter med 8 % i 2024.
Shell sa at det fortsatt er forpliktet til å bli et energiselskap med nullutslipp innen 2050 og vil fortsette å investere i energiomstillingen.
Equinor sa: "Offshore vindindustrien har hatt en vanskelig tid de siste årene på grunn av inflasjon, økende kostnader, flaskehalser i forsyningskjeden og andre årsaker. Equinor vil fortsette å ta våre handlinger forsiktig og strengt."
Permitteringer av oljeselskaper er dårlige nyheter for innsatsen for å redusere klimaendringene. Globale klimagassutslipp forventes å nå et nytt høydepunkt i 2024, noe som gjør det til det varmeste året noensinne.
2025 ser ut til å bli nok et turbulent år for energiindustrien på 3 billioner dollar når klimaskeptikeren Donald Trump vender tilbake til Det hvite hus. Kina, verdens største råoljeimportør, prøver å gjenopplive sin trege økonomi, noe som kan øke oljeetterspørselen.
Europa står overfor fortsatt usikkerhet fra krigen i Ukraina og politisk uro i Tyskland og Frankrike.
Alle disse spenningene ble vist på FNs årlige klimakonferanse i Baku, Aserbajdsjan, i november, da vertspresident Ilham Aliyev berømmet olje og gass som «en gave fra Gud».
Toppmøtet produserte en global klimafinansieringsavtale, men skuffet klimaforkjempere som hadde håpet regjeringer kunne samarbeide for å fase ut olje, gass og kull.
Energiselskaper vil se om Trump følger løftet sitt om å oppheve president Bidens landemerke grønne energipolitikk, som har ansporet til investeringer i fornybar energi over hele USA
Trump har lovet å trekke USA fra global klimaaksjon og utnevnt en annen klimaskeptiker, oljemagnaten Chris Wright, til energisekretær.
Etterspørselsvekst i Kina, den største oljeimportøren, har drevet globale priser høyere de siste to tiårene, men denne veksten avtar og det er økende tegn på at kinesisk forbruk har platået.
I mellomtiden har OPEC og deres store oljeproduserende allierte gjentatte ganger forsinket planene om å løfte produksjonskutt ettersom andre land, ledet av USA, øker oljeproduksjonen.
Som et resultat forventer analytikere at oljeselskapene vil møte strammere økonomiske begrensninger neste år. Nettogjelden til de fem største vestlige oljeselskapene forventes å stige til 148 milliarder dollar i 2024 fra 92 milliarder dollar i 2022, ifølge estimater fra London Stock Exchange.
