Global oppvarming blir et økende problem, med FNs generalsekretær som advarer om at vi kan ha passert et tippepunkt der det ikke kan reverseres. Eksperter advarer imidlertid om at hydrogen, en av de viktigste ressursene i kampen mot global oppvarming, nå kan være en potensiell trussel.
Hydrogen, ofte hyllet som fremtidens klimavennlige energi, antas å bli produsert på en lav utslippsmåte og brukt som en ren energikilde, med den eneste utslippet som vanndamp. Dette gjør det til en potensiell løsning å redusere klimagassutslipp i områder som er vanskelige å elektrifisere, for eksempel tung industri og transport. Noen forskere advarer imidlertid nå om at hydrogen kanskje ikke er så rent som forventet.
Det er bekymring for at lekkasjer og tilfeldige utslipp av hydrogen kan forverre den globale oppvarmingen på kort sikt. Selv om hydrogen i seg selv ikke direkte absorberer varme som karbondioksid og metan, kan det fortsatt ha en betydelig innvirkning på klimaendringene hvis infrastrukturen som brukes til å produsere og transportere, fører til økte utslipp.
Eksperter advarer om at hydrogen kan forverre den globale oppvarmingen hvis vi fortsetter på vår nåværende vei. Selv om hydrogen ofte blir spionert som et rent drivstoff, sier forskere at lekkasjer faktisk kan akselerere den globale oppvarmingen. Hydrogen er ikke iboende rent eller karbonfritt. Når hydrogen produseres, enten gjennom metanreformering eller fra fossilt brensel, genererer det store mengder karbonutslipp.
Selv når hydrogen produseres gjennom elektrolyse ved bruk av fornybar energi, kan hydrogenlekkasjer ut i atmosfæren forverre klimaendringene. Hydrogen er en potent klimagass, med et globalt oppvarmingspotensial mer enn 25 ganger for karbondioksid over hundre år. Forskere anslår at for å oppnå netto nullutslipp, må lekkasjehastigheter i hele hydrogenforsyningskjeden holdes under 3-4%. Imidlertid antyder eksisterende studier at lekkasjehastigheter fra produksjon til sluttbruk kan være mellom 3-20%.
Så lenge fossilt brensel brukes til å produsere hydrogen, er all lekkasje nok til å gjøre klimafordelene usikre. Risikoen er at hydrogeninfrastruktur kan føre til økt lekkasje over tid når rørledninger og lagringsanlegg utvides.
Et annet problem med hydrogen er at til tross for dets overflod, er det utfordrende å fange og transportere. I motsetning til drivstoff som naturgass og olje som kan transporteres med rørledning, har hydrogen en mindre molekylstørrelse og er utsatt for lekkasjer. Hydrogenrørledninger og lagringstanker krever spesielle materialer og design for å forhindre gasslekkasjer. Å endre naturgassrørledninger for å bære hydrogen øker risikoen for lekkasjer fra ledd, ventiler og tetninger med mindre de er fullt oppgradert. Rørledningskorrosjon er også et problem, ettersom hydrogen gjør visse metaller sprø. Det anslås at nye hydrogenrørledninger koster 2-3 ganger mer enn naturgassrørledninger.
Underjordiske lagringsanlegg i salthuler og akviferer kan holde store mengder hydrogen, men lekkasjer er fortsatt et problem. Tanker og annen hydrogeninfrastruktur må også bruke avanserte materialer for å minimere tap.
Gitt den høye risikoen for lekkasjer i rørledninger, tanker, ventiler og utstyr, kan risikoen for hydrogeninfrastruktur oppveie sine potensielle klimafordeler sammenlignet med direkte elektrifisering. Derfor er det nødvendig med strenge standarder og praksis for å sikre en sikker overgang og unngå økte utslipp.
Nok en gang blir vi påminnet om at forholdet mellom global oppvarming og hydrogen ikke er så enkelt som vi forventet. Planeten trenger en ren, alvorlig og avgjørende økologisk overgang, ikke halvhjertede løsninger som brunt, grått eller til og med svart hydrogen. Forstår du alvoret i situasjonen? I løpet av de neste årene vil vi se om ekspertenes advarsler vil bli en realitet.
